Skrivemani

Jepp!! I kveld er jeg OVERLYKKELIG!!! :)

Lizzie har hatt sin første, totalt vellykkede tur sammen med gutta! :)
Jeg ventet lenge i kveld, for å være sikker på at vi var alene ute da vi skulle gå... Det gjør at jeg faktisk kan slippe Lizzie dersom det blir for mye stress for henne sammen med guttene, båndet, eller hva det skulle være.
Det gjør også at hun kan "konsetrere seg om utfordringen" det er å gå flere hunder sammen - OG flere bånd og alt dette, og at det ikke blir noen ekstra distraksjoner (folk, biler osv) før hun er helt trygg på dette. Så dermed blir det sene kvelder eller natt før jeg prøver sånne ting.
Jeg må da selvsagt passe på HVOR jeg går, da - så det er mulig å slippe henne, men det er jo "bare" å sette hjernen i sving og tenke litt før man går, så er det jo ikke noe problem. ;)

Som sagt, så gjort.. Og jeg gikk faktisk hjemmefra... Ja, utrolig nok. -Men her er det stille og rolig, ikke beitedyr og ikke biler på denne tiden, så det er desidert det beste stedet å gå med tanke på å slippe henne i "krisetilfeller".

Frem til nå har jeg ikke gått tur med alle 3 etter å ha sett stresset i henne ang. 3 bånd og hennes redsel for båndet i seg selv helt i begynnelsen. Det var tydelig at dette måtte "nullstilles" før hun kunne få en sånn utfordring. -Så da har jeg konsentrert alle "tur-treninger" på å få henne trygg på båndet og selen, avvenne disse lydighetsøvelsene hun har drevet på med, ventet til hun nå takler inntrykkene på tur alene (og uten å måtte se på meg, eller vente på en kommando), og takle selve turen i seg selv....
Først nå når dette er oppnådd kan man gå videre til flere hunder.
Og den siste tiden har hun også fått en helt annen ro sånn generellt, så jeg fant ut at hun nå var klar for å prøve igjen.

Vi gikk ut i hagen alle mann, og tok på seler og fant frem 4 meters bånd til alle sammen (de vanlige båndene)
Og bort til porten.....
Her ble det en liten reaksjon på Lizzie og hun utagerte på sitt eget bånd...
Tenke kjapt!!
Ok.... Ha guttene i veldig kort bånd, slippe Lizzies bånd og åpne porten.
Lizzie raser rett ut og får en liten byge på båndet der utenfor... Jeg og guttene bare står.. -Og det hele var over... Hun fikk jo ingen respons jo! -Og det var heller ingen andre som kavet...
Dette klarte hun altså å ta til seg i kveld - og DET er et stort fremskritt, og viser meg både at hun ikke er så stresset at hun ikke klarer å ta inn inntrykkene rundt, samt at hun har en flokktilhørighet nå, og ser hva de andre i flokken gjør, og tar litt mer etter der. :) SUPERT!
Da hun var rolig kalte jeg henne inn og tok båndet, og vi gikk.
Lizzie fikk litt lenger bånd enn guttene, sånn at de ikke skulle "rote seg inn i henne", og guttene fikk også beskjed om å holde seg på høyre side av meg, mens Lizzie kunne styre på venstre. Det gikk SÅ supert!

Greit at det var litt "stålfjær" på Lizzie, og litt trekking i båndet - men dette skjer alltid når hun stresser litt. Så jeg latet som ingenting, som vanlig og vi tuslet, avgårde. Både Isak og Nicko var rolige og fine, så de hadde ingen oppførsler som kunne stresse Lizzie. :)
Og i kveld var Lizzie kjempeflittig med nesen bortover veien her, og selv om hun ikke bruker nesen SÅ mye på steder hun ikke er så vant, så gikk nesen godt i kveld. :) Også DET er relativt nytt på turer, og jeg NYTER synet! :D

Det som VIRKELIG overrasket meg i dag var at Lizzie taklet både veikryss OG guttene, båndene og alt sammen - og i tillegg ROET hun seg mer og mer utover turen. :)
Utrolig deilig å se et SÅNT fremskritt!!!!

Turen varte omtrent 20 minutter, og da vi kom tilbake til grusveien vår her, var jeg veldig spent: Det er her Lizzie pleier å få en liten utagering når vi er på vei hjem...
Men det skjedde bare IKKE!!!!
JIPPI!!!!
Lizzie beholdt roen, og hadde ingen problemer med å stoppe og vente på guttene, og hun fulgte godt med på dem. Det så virkelig ut som at deres ro smittet over på henne i dag! :)
Kunne det vært bedre??
Hun tar endelig til seg læring fra hundene her - og meg, og tar etter oss!!
Så nå fremover ser det ENDELIG ut som jeg kan bruke Isak til å roe ned Lizzie ute i verden! :)
DETTE har jeg ventet på! :D
Det viser jo også at hun nå stoler på oss, og på det at båndet og tur ikke er noe negativt. :)

Ved porten tok jeg av henne båndet (så det ikke skulle bli noe stress og kluss med at jeg skulle lukke porten), mens guttene fikk litt kortere bånd, så hun skulle se at også det å gå INN igjen ikke var noe å styre over, og for at jeg skulle være HELT sikker på at ingen ville løpe etter henne: Hun begynne ALLTID å kave litt igjen når vi kommer inn i hagen. Denne gang var ingen unntak. Men det døde bort like kjapt som det var kommet da ingen av guttene stresset seg opp, så det hele var bare en PERFEKT tur! :)

Nå ligger alle sammen her og snorker - og jeg er ikke langt unna jeg heller.
Enda et STORT fremskritt for Lizzie! :)
Og jeg er VIRKELIG stolt av guttene som er så rolige og fine - og her spesielt Nicko som var en SKIKKELIG stressbombe da han kom til meg i mars!! :) -Og nå er han faktisk en del av å ROE Lizzie på tur med å selv være rolig! :) Utrolig stolt av den lille kroppen! :)  
Isak har vært super hele veien, så det er litt mer "vanlig" for min del... Han ER jo bare et unikum og er SÅ deilig å ha i hus! Beste gutten i verden! :)

-Jeg kommer VIRKELIG til å sovne med et smil om munnen i kveld! :)

Ha en god natt der ute!

Lizzie har nå endelig begynt å takle litt mer turer, og da er vi selvsagt i gang. :)
De siste dagene har hun ikke hatt noe videre utagering i båndet, og hun har ENDELIG helt sluttet med sine "lydighetsøvelser" på tur; Hun har skjønt at det ikke kreves av henne.
Båndet er fremdeles en liten stressfaktor, selv om hun ikke er redd selve utstyret lenger, men det gjør at jeg passe godt på så ikke JEG lager noen uventede rykninger i båndet som kan stresse henne opp.
Det tilsier også at når hun blir litt småstresset og trekker i båndet, så lar jeg henne trekke... Begynner jeg å stresse med kommandoer, få henne til å gå uten å trekke, samt snakke til henne, så er det ingenting som skal til før det bikker over for henne. Så jeg gjør altså minst mulig med båndet, og sier minst mulig til henne. Da går det ganske så bra! :)

Hun takler nå turer på rundt 30-35 minutter, og det gjør at jeg kan kjøre ned til bedehuset i Fotland, parkere der, gå hjem med Lizzie, hente guttene og gå motsatt vei tilbake og hente bilen. :) Det er en tur på 35 minutter hver vei, så det passer perfekt til Lizzies nivå akkurat nå.

Her har vi nettopp kommet inn i skogen mellom Hanstveit og Bernes


Første port....

Porter skaper litt stress i Lizzie, og det at hun må vente på at jeg lukker dem gjør at det er rett før hun bikker over og angriper båndet. Men det kommer seg veldig, og hun tar ikke helt av....

Men det måtte allikevel gå ut over en pinne like etterpå....




Når hun begynner med sine "stressfakter" - vel og merke så lenge de ikke er FOR intense - så setter jeg meg ned på huk ved henne og bare venter litt. Da tar det ikke lange tiden før hun kommer bort til meg og setter seg ned ved siden av meg og roer ned. Etter litt stryking og kos kan vi gå videre uten noe mer "tull"..



Her har vi kommet ned til badeplassen jeg hadde henne med til sammen med Emil.


Og her er en av de tingene som kan stresse Lizzie: Et veiskille!

Men også her har hun kommet seg utrolig, og vi har ikke hatt noen utageringer på dette på flere uker.
Det er noen ganger VELDIG nære på, men hun klarer å "holde seg i skinnet".



Her er vi på vei ut av skogen igjen på Bernes-siden. :)





Enda et veiskille borte ved Eiken - og vi skal opp til høyre...


Når vi først kommer oss opp den veien er det akkurat som å slå av en bryter på Lizzie... All uro forsvinner og hun tusler rolig i båndet.








Og siste veiskille - inn grusveien til høyre og hjem...


Innover grusveien begynte hun med litt fakter, som å prøve å ta båndet en gang og da denne hoppingen mot solen.
Hun fikk en lavmælt og rolig korreks, og det var alt som skulle til.
Dersom jeg er tidlig nok ute med dette, stopper hun sin adferd... Dersom jeg venter 2 sekunder for lenge er det bare håpløst å bryte av - og stresset er et faktum.
Nå vet jeg heldigvis når jeg skal avbryte henne og når hun "fikser det selv", så alle sånne ting som vi må finne ut av begynnelsen er nå ok. Da blir selve treningen så mye lettere. :)

Selve turen i dag varte rundt 35 minutter, og hjemme ble det byttet rundt på hundene.
Som jeg har skrevet tidligere i blogginnleggene har Lizze litt problemer med å gå ut porten og fra huset. Det er også derfor jeg velger å ta Lizzie med meg i bilen og kjøre hjemmefra, og bytte hjemme; Da slipper hun å stresse med å gå ut den porten og nedover veien - og dermed finner hun bedre ro.
Det å gå hjemmefra får komme etterhvert. En ting om gangen. :)
Det at hun takler turer nå er jo et KJEMPEfremskritt for henne, og det samme er det å IKKE utføre en masse lydighetsøvelser som jeg ikke har bedt henne om. Men begge deler går nå veldig bra. :)

Så var det guttenes tur - og vi gikk motsatt vei..
Her er det jo aldri noe styr, så jeg lar bildene tale for seg. :)

Bortover grusveien hjemme hos oss





Ferdig med grusveien, og nærmer oss byggefeltet.


Naboen hjemme? Nope...


-Nedover mot Eiken


Og inn i skogen...








Og her har vi gått utover Hanstveit og kommet til bedehuset..


Og der stod det jammen en kjent bil, gitt!


Så var det å kjøre hjemover, og i skrivende stund ligger 3 hunder og snorker som steiner her ved meg. :)

Lizzie takler ikke mer enn èn tur for dagen nå, men får hun det har hun en flott ro hjemme. Får hun mer blir hun hyper, får hun mindre kan det bli litt uroligheter om kvelden.
Men en tur - på opptil 30-35 minutter for dagen er det hun takler på dette tidspunkt.
Men jeg synes det er en flott fremgang med tanke på at hun ikke taklet NOE tur helt i begynnelsen.
Så dette er veldig bra. :)

I dag var det altså fint vær igjen da vi stod opp, men litt utpå formiddagen begynte det å skye til...
Planen var altså å bade dersom det var fint vær, og sånn som det så ut tidlig på dagen så hadde jeg jo lovet Emil badestrand osv.... Så da var det vel egentlig å få fingen ut og komme seg avgårde.
Jeg skjønte jo raskt at dette ble en KORT badetur, så da tenkte jeg å ta Lizzie med for å se henne litt an der.
Som sagt så gjort!
-Pakke litt ekstraklær og håndklær i en sekk og kjøre ned til Fotland. Korteste veien til badeplassen er innover Hanstveit, så da tok vi den veien, etter å ha parkert like ved siden av Frekkhaugtrappen (fabrikk).
Jeg var litt spent på Lizzie på turen bort til badeplassen, men tenkte jeg ville teste allikevel;
Nå har hun hatt ro i flere dager hjemme, og hun finner fort roen igjen når hun er innom porten. Dermed vil det være "enkelt" å få roen tilbake de neste dagene dersom det går over styr.

Utenfor bilen stod Lizzie fint og ventet mens vi fant frem sekker og diverse, men det første som skjer da vi begynner å gå, er da at hun utagerer på båndet igjen. Så jeg tenkte jo at dette kom til å bli en "koselig" tur....
Heldigvis varte ikke dette lenge, og hun gikk over i nervøs trippegange, før hun faktisk roet greit ned etter en liten stund.
SUUUUPERT!

Må følge med på Monica, ja... Helst HELE tiden - og det i seg selv stresser henne, så jeg later som jeg ikke ser det. -Og det fungerer...


Her er hun opptatt av det som skjer rundt, og er ikke like opphengt i å se på meg hele tiden; Hun får jo ikke noen respons eller kommandoer av å følge med på meg, så da skjønner hun at det ikke trengs.


Her er vi kommet til badeplassen. :) -Og ja - det har begynt å regne... hehehehe! -men varmen er der fremdeles.


Førstemann uti!


Riste, riste!


Og Emil har kommet seg uti og Lizzie vil være med!
Jeg var også uti litt, men gikk fort på land. For det første var det kaldt, og for det andre ble Lizzie litt stresset over at jeg gikk ut i vannet. Så da satt jeg meg på kanten i steden.


Leke, leke








Det ble imidlertid nok for Lizzie og hun begynte å utagere på Emil der ute i vannet. Så da måtte jeg samle inn båndet og ha henne ved meg. Men det roet hun seg ganske bra med etter en liten stund. :) Flink, atte! (Det er dette med å sitte og se, da - som er veldig gunstig for Lizzie.)
Emil kom pgså utav vannet etter en liten stund, og vi trakk oss litt bort fra vannkanten for å tørke oss - og komme ut av regnet. Trær gir da fint tak. :)

Jammen fant vi blåbær også - og når vi hadde fått på oss klær igjen gikk Emil og Lizzie og plukket litt, mens jeg satt under et stort bartre og tok bilder... ;)





Det ble derimot fort nok for Lizzie; Altså hun takler ikke å gå frem og tilbake mellom Emil og meg for å "sjekke og passe på", så jeg måtte atter en gang samle inn båndet hennes og ha henne i nærheten av meg.
Det som skjer er at hun begynner å utagere mot Emil på "gjeterhundvis", altså snappe i ham for å få ham dit han vil.
For Lizzie er dette en stressreaksjon, men selv om hun ikke klarer å styre dette selv, så er det ikke akseptabel oppførsel, og hun må ikke få muligheten til å utføre dette.
Så da feiheten ble "innskrenket" satt hun seg like gjerne ved siden av meg og så på Emil. -En MYE bedre idè. ;)


Nydelige....!!!


Det jeg har lagt merke til med Lizzie på de siste turene med henne, er at hun faktisk takler ting ganske så bra dersom hun ikke får muligheten til å utføre diverse stresshandlinger. Som da dette med å utagere fordi Emil og jeg ikke er sammen på samme plass hele tiden. Dersom hun da får kortere bånd, og hun må roe seg ved meg, så gjør hun dette, og etter en liten stund klarer hun å ta inn "normale" inntrykk uten at det bikker over.
Det samme gjelder dette med å utagere på båndet. Dersom jeg setter meg på huk, så kommer hun og setter seg ved siden av meg og borer hodet inn i fanget mitt, først litt sånn "hysterisk" - også roer hun mer og mer ned og blir "normal". Dette med å sitte ved siden av og få litt stryking avbryter hennes stresspiral, har jeg merket.
Men jeg prøver også å unngå det; For hun må ikke bli avhengig av at jeg skal roe henne hver eneste gang. Så det kommer litt an på mengden stress i henne, samt selve situasjonen om jeg faktisk gjør dette med å sette meg på huk og kose med henne. Om det er så "gale" at det må avbrytes av meg, og at hun ikke klarer det selv, så er beste alternativ å sitte på huk med henne...

Men tilbake til turen i dag, ja:  Etter en liten stund med ro sammen med meg, mens vi satt og så på Emil som plukket blåbær, så er det plutselig greit for Lizzie og hun kunne få "friere tøyler" igjen.

Drikke litt vann. Kjekt med små bekker like ved badeplassen. :)


Også kan vi gå etter Emil litt igjen og følge med på hva han driver med. :) Denne gang ble det ikke noe mer utagering mot ham, så den lille stunden med å ikke få komme bort gjorde underverker. Hun ser at han faktisk ikke skal noen steder, og at han faktisk ikke øser, herjer og raser avgårde.
Så dette var en god læring for henne i dag ang. unger (og flokk) :)


Så var det tilbake til bilen. Hun hadde mye bedre ro her enn da vi gikk inn til badeplassen, og egentlig var det litt overraskende, synes jeg....
For hun hadde jo stresset seg opp litt noen ganger den lille stunden vi var og badet, så jeg var virkelig spent på tilbaketuren. Men faktisk gikk hun relativt rolig, ingen trekking i båndet, snuste en god del, og jeg var veldig fornøyd. :)



Like før vi kom til bilen fikk hun enda en runde på båndet. Men denne gangen fikk hun ikke oppmerksomhet av meg;
Jeg slapp hele langlinen og bare gikk, og etter noen få strakser glemte hun hele båndet og løp etter oss i steden - og det hele var over.

Men alt i alt er jeg VELDIG fornøyd med Lizzie i dag! :)
Fra vi satt oss i bilen og til vi var hjemme igjen gikk det faktisk halvannen, nesten 2 timer, så dette er det meste Lizzie har vært med på noengang her hos oss.
Men jeg er virkelig glad jeg tok sjansen; Både fordi jeg visste det ville bli en kort badetur grunnet været, fordi jeg vet at Lizzie slapper mye mer av i nærheten av vann, og fordi jeg ville se henne an på litt mer tur enn vi har gått, og da på stille og rolige områder.
-Men nå må jeg vel belage meg på noen rolige dager for å sikre at stresset ikke får eskalere i henne. :)

Da vi kom hjem tygget hun litt på et tyggeben - og la seg flat for å sove. :)
Skal bli spennende å se om det kommer reaksjoner i kveld, eller i dagene som kommer (altså hvor mye stress hun har i kroppen etter denne opplevelsen).

I går kom altså solen igjen! :) Det har regnet her i mange dager, men i går kom altså fineværet vi har ventet på, og vi var jo ikke sen om å komme oss ut i hagen!

Ut med tepper, bord, stoler, leker, hundesenger, drikke, solbriller osv.... Bassenget til Emil står jo der, så det var "bare" å ta trekket av, så var det klart. :)

Lizzie hadde også en veldig fin ro ute i hele går, ingen herjing eller å prøve å øse opp guttene, og for første gang la hun seg ned med oss ute i hagen, og fant roen der uten å SPRETTE avgårde for den minste bevegelse som kanskje kunne være "noe".
Så med andre ord: Roen ute er også kommet og vi kan være mye ute, uten å "ødelegge" roen for Lizzie. :)

Noen bilder:
Første gang Lizzie har lagt seg ned i hagen - og blitt liggende! :) SUPERT!





Nicko <3


Gutta


Hmmmm.... Hva driver Emil med i bassenget??? MÅÅÅ følge med, ja


Fått på meg baderingen til Emil.... Pen eller??


Hva har du på deg, Isak????


Gutta


Nysgherrigperen Nicko. :)


Gullgutten!


Emil og kompissene. ;)


Lizzie-moren!





Nicko


fnise-fnise


Lizzie og Isak som "dørvakt"... hehehehe! :D


Følge med...



I går gjorde vi altså INGENTING annet enn å være i hagen, og guttene fikk sin "fridag" - noe alle hunder trenger innimellom. Så fullstendig ro i hagen i går. :) En HERLIG dag, og vi var ikke inne før langt på kveld når myggen begynte å spise oss opp.

I natt, derimot, kom tordenværet, og DET likte ikke Lizzie... Så med jevne mellomrom (hver gang et tordenskrall har kommet), så har jeg blitt vekket av bjeffingen til Lizzie. Det samme har jo guttene her, så merker på samtlige hunder at de er litt trøtte i dag. Mye soving og mye ro, så vi får bare ta livet med ro enn så lenge - og se hva dagen bringer videre.

Ha en flott dag, der ute! :)

I dag har vi hatt en rolig dag her for å "lande" etter gårsdagens stressende tur, men Lizzie har vært rolig og fin, så egentlig hadde jeg ikke trengt å ta det SÅÅÅ med ro.. Men føre var er veldig ok med hunder som er så stresset og redd som Lizzie er.
Så hennes "ting utenfor porten" i dag har vært en 15 minutters kjøretur til Lonevåg, sitte i bilen og se på det som skjer mens Emil og jeg har handlet, 15 minutters kjøretur hjem - og det er det hele.
Dette gir henne så mange inntrykk at når vi kommer hjem igjen er hun virkelig sliten og godt mentalstimulert og sover som en stein i flere timer.
Det skal utrolig lite til for henne, som sagt.
Samtidig har hun veldig godt av det, og nå i dag har hun IKKE utagert mot hunder eller noe - og det var faktisk mange vi så på vår vei.
Vi måtte også stoppe for hester, og vi kjørte forbi kyr på beitet - og der var en fin og rolig reaksjon på Lizzie i bilen.
Så der har hun roet seg betraktelig og tåler flere inntrykk enn tidligere.

Guttene har vært ute og trasket som vanlig - og Lizzie ligger hjemme og slapper av. Dette takler hun suverent.

Så: Roen her hjemme i dag - så får vi se det litt an om dette er nok for Lizzie i dag, eller om vi skal enten prøve oss på en liten runde nede i Fotland senere, eller trene noe i hagen...

Men: Alt vel, lite stress hjemme og det hele går på frem hele tiden. :)

Ferietider kan bli litt hektisk for Lizzie: Hun er ikke helt vant med at Emil er her hele dagen.
Så da må man styre litt, og Emil blir til tider litt sur for at han ikke får henge i taket i stuen . Men det må han nok finne seg i.  Veldig høy aktivitet får holdes ute, eller på rommet sitt.

Fordelen nå når Lizzie er blitt så trygg - og at hun faktisk har begynt å SOVE på soverommet sammen med oss om natten - har ført til at hun har funnet stedet hun vet hun får fred dersom det blir for mye: Hun tusler inn på soverommet og legger seg der. :) Selvsagt er alle dører åpne, og hun velger helt selv hvor hun vil være.
Så Lizzies nye læring: Hun vet hun får fred på mitt soverom! :) -Og et sted de får den freden de har behov for, trenger alle hunder.
Hvor mye som skal til før hver enkelt hund føler det blir for mye er jo veldig individuelt: Isak blir jo liggende og snorke uansett hvor mye styr det er i stuen, og Nicko er blitt omtrent like dan.
Men Lizzie har nok et godt stykke igjen før hun er helt der.
Men da er det også herlig at hun har funnet tryggheten på det rommet i huset hvor hun får garantert fred.
Godt å vite både for Lizzie og meg. :)

I dag har jeg trent litt på proten igjen, og det går jo helt suverent.
Så i dag valgte vi å ta turen litt bortover veien igjen. Nå følte jeg også at begge de andre hundene kunne være med, og siden bøen her borte er nyslått, så var det heller ikke noen krise om Lizzie tok seg noen turer ut der.
Dermed: Isak og Nicko i bånd, og Lizzie med båndet (en avkuttet langline) bare hengende etter seg.
Dette gjør jeg av to grunner: For at det ikke skal henge seg fast i noe og rykke til plutselig, og fordi jeg skal kunne plukke det opp ved behov, samt trene henne litt på dette med at jeg håndterer båndet (det sliter hun litt med innimellom, men har jo blitt 80% bedre på det omårdet).

Men iallfall - litt nedover veien. Med alle hundene og Emil. Guttene måtte tåle å gå i 2 meters bånd i dag (liker IKKE så korte bånd, men guttene skulle forholde seg rolig og ikke vimse for mye, for å vise Lizzie en rolig stemning), og Lizzie hadde vel omtrent 4 meter line.
Ut porten gikk glimrende... Omtremt 40 meter til gikk også glimrende, og Lizzie tuslet der med oss, vimset litt og styrte litt, men ikke noe overaktiviteter eller utageringer.
Men SÅ begynte det...
2 mennesker; En som gikk bort til bilen (naboen), og en som stod i et stilas og jobbet. Dette gikk faktisk greit, og Lizzie hadde ingen reaksjon her. Men så kjørte naboen forbi i bilen, med vinduet nede og sa "hei" - og dermed ble det for mye for Lizzie. Hun utagerte IKKE på bilen (hun pleier ikke utagere mot folk, dyr eller biler) men når inntrykkene blir for mye, går det enten ut over båndet, eller denne ekstreme hoppingen og bjeffingen mot solen... Og her begynte hun på båndet igjen.
Så var det å roe det hele ned, og nå har hun vist meg at hun klarer å avbryte rundene ved et lite "ah-a" fra meg dersom jeg er tidlig nok ute med å si det.
Men altså: Mye inntrykk og utagering = avslutte!
Så turen ble vel ikke på mer enn 40-50 meter - og tilbake - og omtrent 10 minutter....

Omtrent oppe ved porten igjen merket jeg at intensiteten var STOR. Og her gjorde også Emil en liten "bommert": Han LØP avgårde og opp i en sandhaug utenfor der - og Lizzie SATTE etter og begynte sin utagering mot Emil.
Heldigvis har han skjønt at Lizzie ikke er farlig på noen måte, så han ble ikke skremt, men det SER jo ut som at hunden angriper... hehehehe! :) Godt jeg vet bedre, sier nå jeg.
Men der stoppet jeg både henne og Emil på sekundet: Emil "frøs" ved beskjed, og Lizzie ble helt "paff" av at det ikke kom noen reaksjon fra Emil, og "sank litt sammen".
Så spratt hun inn i hagen og prøvde å øse opp Isak. Men det var jo rimelig dødfødt for han hadde jeg selvsagt i bånd: Jeg VET jo hva som skjer med Lizzie når hun er sånn, og da beholder begge gutter båndet på helt til døren, så Lizzie ikke får mulighet til å kave seg ytterligere opp ved at hun øser opp guttene. 
Emil, Isak og Nicko inn - Lizzie og jeg igjen ute for å roe ned: Et lite godbitsøk.
Det tar bare noen få strakser før Lizzie er "seg selv" igjen og jobber rolig og fint med godbitene. 
Da er det hele løst og hun kan gå inn - og legger seg ned omtrent med det samme. 

Men midt oppi alt dette styret, så er det også positive ting i dag; Det første er at hun IKKE stresser med at guttene går sammen med henne på tur. Det går helt suverent. Så det er overhode ingen utagering mot dem, og hun prøver heller ikke å invitere dem til noe styr på tur. Så nå er DEN bøygen løst. 

Men det negative er jo at hun ikke takler inntrykk. Det skal minimalt til før hun "klikker" på båndet, så det er nok en lang vei å gå før hun kan gå "normale" turer og slappe av. 

Det som er VELDIG stor endring i hos Lizzie er besøkende. Her er hun en helt ny hund. Ikke det at hun er særlig imøtekommende og sosial, da - men hun stivner ikke, føler seg ikke "utsatt" eller ukomfortabel med at det kommer besøk. Hun er helt innforstått med at hun selv kan velge - enten det er nå ute i hagen eller inne. 
Det er INGEN her som får ta etter henne, og INGEN som får ta kontakt med henne uten at hun selv tar initiativet. 
Og foreløpig, så ber jeg de besøkende ikke prøve å ta etter henne når hun tar kontakt, men la henne får snuse som hun vil.

Utpå ettermiddagen i dag kom min mor og Nils (hennes kjæreste) på besøk. Min mor har Lizzie hilst på en gang før, men Nils er helt ny for henne. Igjen får jeg telefon når de er "borte i veien", og jeg tar hundene med ut i hagen. 
Så står jeg borte ved huset når bilen kommer. Isak og Nicko går til porten, logrer og er rolige begge to, og Lizzie står og ser hva som skjer - og MÅÅÅÅÅ bort og snuse når hun ser hvor glad de to andre guttene blir.... 
Så guttenes holdninger her gjør underverker for Lizzie. :) 

I dag gikk alt supert under besøket og Lizzie var flere ganger borte og snuste på dem og tok kontakt. 
Men så ble det litt for mye for henne, for Emil krever jo sin oppmerksomhet og lager sine lyder, så etter middagen tuslet hun rolig inn på rommet mitt og la seg - omtrent helt til besøket gikk. Da skulle hun være med i "avskjedskomiteen" og måten hun tok kontakt på her var veldig mye mer "tillitsfull" enn tidligere i besøket. :) Det ER bare så godt å se! :) 

Det som også er så "rart" med Lizzie er jo nettopp dette med hvor mye hun takler hjemme og i hagen, og utenfor takler hun INGENTING.... Det er som dag og natt. 
Så de settinger man skulle tro skapte mye stress; Besøk, flere mennesker inne osv - skaper jo omtrent ingen stress... 
Mens settinger som vanligvis skal roe ned; Rolige turer uten særlig med inntrykk (altså å gå rolig) - har motsatt effekt på Lizzie.... 
Så hun er en "snål liten skure".... hehehehe! :)  
Så inntill videre blir det MYE hjemme - og utrolig lite utenfor porten for Lizzie... Men sånn MÅ der være dersom vi skal komme noen vei. :)

De siste dager har gått VELDIG bra her med Lizzie, så det har ikke blitt så mye oppdateringer her. Det har vært fine "turer" - altså på de stedene vi har skrevet om tidligere, og jeg merker roen hennes blir mye bedre når vi oppsøker samme sted flere ganger. Så da har vi altså gjort det nå, for å få roen bedre på plass.

Men i dag var dagen da INGENTING skulle gå som planlagt, og Lizzie har stresset litt igjen. Det har vel og merke ikke tatt helt av, da - men nok til at endringen merkes.

Vel.. Planen var som så:
Emma skal avgårde til min far - og de to skal til London noen dager. Så da skulle jeg kjøre henne ned i Fotland, hvor hun skulle ta bussen til by'n.
Der hadde jeg planlagt å ta meg med kun Nicko og gå en liten runde med ham der, og trene litt på veien her hjemme med Isak og Lizzie sammen.

(Ja - treningen med porten har faktisk gått veldig bra i det siste, med minimalt med reaksjoner, så det er bare supert.)

Emil er her også, og han og jeg og Nicko gikk ut døren, mens Emma skulle gjøre seg ferdig med "et eller annet". Nicko fikk sele på og ble plassert i bilen og Emil satte seg inn.
Jada... Plutselig kommer Lizzie styrtende ned til bilen, TYDELIG i gir og en smule oppkavet...
SUKK.... Emma hadde altså ikke passet på da hun gikk ut.
Jeg kunne jo IKKE sette henne inn igjen i huset når tempoet var som dette...
Så da ble altså ALLE hundene med.

Nede i Fotland var vi litt tidlig ute, så Lizzie fikk turen der. Jeg anså det ikke som særlig smart å ta guttene ut og la Lizzie sitte alene i bilen; Det ville garantert skapt en reaksjon i henne å se oss gå, så det hele ble endret til at Lizzie fikk "turen" her - og guttene tur da vi var hjemme igjen.

Det gikk rimelig greit i begynnelsen med Lizzie, og begge ungene fant ut de skulle være med.
Men så snur plutselig Emma og går ned igjen mot bilen, og DET likte ikke Lizzie! Da begynte hun å stresse igjen - se etter Emma - og dra litt i den rettningen.
Da vi så GIKK i den retningen utagerte hun på båndet igjen, men avsluttet ved en liten korreksjon.
Der var hun kjempeflink! - men merket på hele hunden at det var gått over i stress og kav igjen.
Så da var det inn i bilen, si "hadet" til Emma og få henne vel avgårde - og kjøre hjem igjen.

Det var rolig en god stund utover dagen, men så begynte Lizzie og kave med Isak. Ville ri på ham etc.
Så igjen var det opp med grinder her, samt en og en hund i hagen osv.

I dag har hun også hatt et "tilbakefall" med å være aktiv om kvelden - noe hun ikke pleier å være lenger - så det var litt kjedelig å se.
Men det viser jo bare hvor viktig det er at man virkelig planlegger opptrening - og hvor lite som skal til før det blir "gale" for hunden når de er stresset og redd.

Men det som imponerte meg i dag - for å gå over til det positive - var at hun ikke hadde noen som helst reaksjon på mennesker i dag. Hun har ikke hatt noen store reaksjoner, men jeg har merket på henne at hun stivner og blir VELDIG oppmerksom når det kommer folk.
I dag reagerte hun nesten ikke! :) Så DET var supert!
Det stoppet en bil like nedenfor der vi var, og 2 mennesker gikk ut for å sjekke noe bak på bilen.
Lizzie så på dem - og det var det hele. Ingen endring i kroppsholdning eller noe. :)
Så DET var et godt fremskritt! :) Ikke overreagerte hun i etterkant heller, som hun gjør dersom inntrykkene blir for store.

Hennes reaksjon kom da Emma "forsvant" - altså gikk ned til bilen igjen uten oss.
Så hun vil med andre ord ha flokken samlet ;) Gjeterhunder, ass. hehehehe! :) 

Nå skal det bli "spennende" å se i morgen hvor mye dagens "feilberegninger" har påvirket Lizzies stress, og hvordan vi skal legge opp de nærmeste dagene. Hun har jo overrasket i det siste med at hun ikke stresser i særlig mange dager etter en stressituasjon lenger, så det er jo positivt.
Krysser fingrene for at det gjelder dagens hendelser også. :)

Noe så deilig å se en redd og "pinnestiv hund forvandles inn til dette!! :) Smelter mitt hjerte HVER gang! :)

Jepp! :) som overskriften sier: En perfekt tur i dag med Lizzie.
For å beholde roen ytterligere tenke jeg at "vann er bra"... hehehehehe! :) Som jeg skrev i et av de tidligere innleggene, så blir Lizzie en helt annen hund når hun er i nærheten av vann. Hun glemmer visst alt som er skummelt og bare koser seg i vannkanten. Så det er visst en positiv opplevelse for henne.
Så da ble det atter engang ungodsomhuset her i fotland.

Null stress, null tull, null overrekaksjoner - og 15 minutter med å "leke i vannet" før hun da kom og satt seg ned ved meg! :) YES!!! Så der satt vi en stund da - og bare se utover vannet, på biler som kjørte forbi oppe på veien, og egentlig bare koste oss. :) Vi satt der i ytterligere 15 minutter og gjorde "ingenting", og Lizzie så virkelig ut til å kose seg. Ville bli klappet, la hodet sitt i fanget mitt, studerte litt fugl og bare betraktet det lille som hender rundt der.
Ser ut som et var akkruat passelig for henne i dag. :)
-Det var heller ingen overreaksjoner da vi gikk tilbake til bilen, og vel hjemme la hun seg omtrent rett ned og sluktet etter å ha hilst på guttene. :)

Så guttene og jeg trasket oss en tur også - mens jeg allikevel var i ytterklærne - og Lizzie var like rolig da vi kom hjem.
Så det vil si 3 hunder som la seg flate og har lagt der i flere timer nå. :)

Veldig fornøyd! :)